Fysisk tilrettelegging

Merking: taktilt, punkt og kontrast

Med merking menes ulike markeringer som gjør ting mer synlig og hjelper barnet med å finne igjen ting. Kontraster og farger kan være til hjelp hvis barnet har noe synsrest, da det kan gjøre gjenstander mer synlige. For eksempel kan man bruke rød tape på den hvite hyllen for å gjøre den lettere å finne.

På avdelingen kan vi benytte merking for å hjelpe barnet med å skille sin egen stol fra de andre. Det samme gjelder for plassen i samlingsstunden og for barnets skuff eller hylle. Eksempler på merkingsmetoder inkluderer bruk av møbelknotter, tekstiler, bobleklistremerker eller annet som er lett å kjenne igjen med hendene.

Videre kan vi også bruke merking for å tydeliggjøre lekekasser, slik at barnet lettere kan finne riktig kasse til lekene sine. Dette kan gjøres ved å lime på symboler som representerer innholdet, for eksempel en lekebil på kassen med lekebiler eller en togskinne på kassen med togbane.

Bilde av en hylle med leker. Boksene er merket taktilt, med visuell skrift og med punktskrift.

Merking av bokser på flere måter

Seende barn i barnehagen møter visuell skrift gjennom merking av ulike områder, noe som ofte vekker deres nysgjerrighet for bokstaver og ord. Mange barn kan gjenkjenne ord som "LEGO" bare ved å se på bokstavene, selv om de ennå ikke kan lese.

For å støtte barn som lærer punktskrift, kan vi også merke barnas plasser med punktskrift i tillegg til vanlig skrift. Dette gir barna eksponering for skriftspråk, og det lærer andre barn at bokstaver kan utforskes ved å bruke fingrene. Vi kommer tilbake til dette i modul 6.

Noen barn med blindhet, kan se litt. For de barna og barn med stekt svaksynthet kan det være viktig å merke med farger som gir god kontrast. Det kan være å feste en knallrød tape på en hylle, slik at barnet ikke krasjer i den, eller merke kanten rundt sandkassen ute slik at den blir lettere å se.

Bilde av et uteområde med taktile og visuelle ledelinjer.

Denne barnehagen har både taktile og visuelle ledelinjer

Noen ganger kan det være fint med en ledelinje på bakken også. Det vil si en stripe som markeres på bakken eller gulvet. Dersom barnet kan se litt, kan en ledelinje males på bakken ute og tapes i en farge som gir kontrast til gulvet inne. Dersom barnet ikke kan se noe, bør ledelinjen være taktil. Det vil si at den kan kjennes med foten eller med en mobilitetsstokk. Det finnes for eksempel ulike tape som har grov struktur til dette.

Bilde av barneføtter som går på taktile ledelinjer inne. En voksen går ved siden av.

En variant av taktile ledelinjer inne

Noen barnehager ønsker tips til hvordan uteområdet kan tilrettelegges slik at det blir mest mulig oversiktlig og lett å orientere seg på. Her gjelder samme prinsipp som inne, uteområdet deles inn i soner slik at det blir lettere å finne veien videre.

Ulike underlag som grus, gress, gummilag og asfalt, kan skape ulike soner. En del av uteområdet kan for eksempel tilrettelegges som en sykkelsone eller ballspills soner. På den måten kan barna fedres på uteområdet og vite hvor de må passe seg litt ekstra og hvor de kan gå mer fritt.