Sentrale trekk i utvikling 0-1 år

Bevegelse og aktivitet

Synet er en viktig driver for motorisk utvikling. Uten syn og mulighet for å herme etter hva andre barn og voksne gjør, har ikke barnet den samme motivasjonen til å åle seg frem, sette seg opp og andre sentrale motoriske ferdigheter. Du må lære barnet teknikker for å skifte stillinger, for eksempel vise barnet at kan trekke føttene inn under seg når det ligger i mageleie. Det er behov for at fysioterapeut følger opp barnets motoriske utvikling.  

Det er viktig at barnet tidlig blir vant til å ligge i mageleie. Barnet får ikke automatisk noen nye spennende sanseinntrykk ved å løfte hodet i denne stillingen slik seende barn gjør. Barnet bruker ikke armene automatisk som støtte for å komme høyere med overkroppen. Barnet kan gå glipp av mye "styrketrening" for overkropp og nakke dersom det ikke legges til rette for andre motiverende sanseopplevelser i mageleie, som for eksempel å blåse barnet i ansiktet.

Det er lurt å planlegge tidlig for at barnet skal trives i mageleie

Fra seks måneders alder og utover øker barns motoriske utvikling betraktelig. Barna begynner å åle seg, krabbe og sette seg opp. Barnet med blindhet er også mer i bevegelse med hele kroppen nå, men foretrekker fortsatt som oftest å ligge på rygg. Da er det lett å håndtere leker og flytte dem fra hånd til hånd. Barnet er mye mer egenaktiv og mestrer å ta lekene i babygymmen, slippe og finne dem igjen. Utvikling av kropps- og romforståelse skjer gjennom å finne tilbake referansepunkter, som leken i babygymmen. Barnet griper om leker som berører hendene eller på kroppen, rister og tar leken til munnen. Det har som oftest kontroll på å åpne og lukke hender, og har gjerne et godt helhåndsgrep. Ved seks måneders alder vil ikke en lyd i seg selv gjøre at barnet strekker fram armen for å gripe, verken for barn som er blinde eller seende. Barnet lytter oppmerksomt til lyden, men trenger å også kjenne at leken er inntil kroppen før det strekker armene fram for å gripe etter den.

Det er mer krevende å sitte selvstendig for barnet med blindhet. Synet hjelper mye til med balansen, og barnet har ofte i tillegg mindre muskelstyrke i rygg og bekken. Det har lett for å havne i en krumbøyd stilling. Lydmiljøet endrer seg når man sitter, og barnet jobber med å bearbeide hvordan lyden fra rommet, gjenstander og lydskygger fra dører høres ut i denne stillingen. Det kan være skummelt å bevege seg ut av likevekt når barnet ikke har syn. Barnet kan trenge å bli vist hvordan armene kan brukes som støtte når balansen utfordres, slik at det etter hvert blir mer mobil med kroppen i sittende stilling.